Erfarne i Sør-Tyskland og fortalt på norsk Nå er det den første pikkers tur

Regnværsdammer I landsbyen vår var det kanaler over bakken. Såkalte elvebokser. Når det regnet kraftig, skjøt vannet inn i disse slukene fra alle kanter. Enten hustak eller låvetak, stabile tak eller garasjetak. Vannet i landsbyen rant mot Katzensee. Hele rennevannet samlet i elvedunkene og strømmet mot Anger i Katzensee. Ideell for å bygge demninger. Vi gutter dammet vannet og bygde en foss eller en skipslås. Vi kunne tilbringe timer med selvlagde båter Ferier i Zeil am Main Noen dager med onkel Karl Noen dager med onkel Alois Vi i Augsfeld snakket lavere frankisk. Åtte km lenger i retning Bamberg snakker folk allerede Upper Franconian. I Augsfeld går de små barna i barnehagen. I Zeil blir de minste sendt til institusjonen. Onkel Karl hadde smulete croissanter til frokost. Da jeg sa under besøket hos onkel Alois at det var croissanter til frokost, ba han tante Adelheid om også å få croissanter fra bakeriet. Ny skolebygning Knust glass blødde nesten i hjel Da den nye skolen ble bygget, skjedde en ulykke med meg. Jeg lekte med Günther Engert foran byggeplassen. Jeg husker fremdeles at jeg skled på en trestamme og falt i en skjær med glass med høyre hånd ved håndleddet. Blodet banket faktisk flere centimeter. Jeg løp mot huset vårt. En bonde tok meg med sin Eicher Bulldog slik at jeg kunne komme meg raskere hjem. Hvordan gikk jeg til Haßfurt til Dr. Jeg husker ikke engang hvordan hånden kom. Uansett har jeg mistet mye blod. Vår allmennlege Dr. Wiegand klemte det gapende såret som kuttet en hovedarterie med metallklemmer. Jeg har fortsatt arret i dag. Familiefeiring i Zeil Nattverd av mine fettere Barbara og Angelika Familiefester ble tidligere feiret i stuen hjemme. Mange slektninger fra nær og fjern kom sammen i et trangt rom for å feire. Jeg kan huske feiringen i Zeil godt. Det var hyggelig koselig med kaffe og kake. Mens de voksne satt sammen og snakket, dro vi barna stort sett utenfor for å leke fangst.